Det er flere grunner jeg kan tenke meg for at jeg ikke har skrevet på flere måneder - blant annet bitterheten som jeg fortalte om i mitt forrige innlegg. Jeg opplever at når jeg skriver mens jeg er bitter kommer det lettere dumme ting ut som andre som leser på nettet kan klare seg fint uten.

En annen ting er at jeg syntes det var på tide å skrive om noe annet enn det temaet bitterheten kom fra, og ville vente til det var greit ute av dagligtankene mine. Det var frustrerende å se at et ønske om at personer som vurderte en diett skulle få mer forskningsbasert informasjon om muligheten, ble tolket som et angrep på personer som holdt dietten som en hjertesak - flere innlegg på bloggen og andre fora gikk til for å forsøke gjøre klart hva mitt synspunkt egentlig var.

Det hele ga meg en følelse av at folk faktisk ønsket at budskapet mitt var noe annet enn det var, for at det lettere kunne avfeies. Forhåpentligvis har jeg ihvertfall fått ordet mitt ut til dem som er villige til å høre skikkelig etter, og uansett hva en folkemengde måtte rope til meg - så vil jeg ikke nekte for at wikipediaartikkelen om proteinintoleranse har blitt forbedret (før, etter).

Hele opplevelsen har bidratt til min stadig økende pessimisme, men med erfaringen har jeg fått innblikk i hvordan jeg kan framtre mer taktfullt i framtiden. Kanskje det er mer måten man sier noe på, enn hva man sier - samtidig gir tanken om at det i mitt tilfellet ville lønnet seg mer å være kalkulerende framfor oppriktig frysninger.

Folk leser hva de vil lese, ser hva de vil se, og tror hva de vil tro - dette ser ut til å prege mange nettmiljø jeg har opplevd. Det er viktig for meg å ikke ignorere at jeg selv er påvirket, men den evige usikkerheten tærer.