Ivar T Jarlsby
June 15, 2009

Hva er personangrep?

For en tid siden ble jeg anklaget for personangrep på denne bloggen. Jeg var ihvertfall bitter etter at jeg hadde brukt tid og krefter på å omskrive en Wikipediaartikkel, svart kritikk fra folk som hadde et bestemt standpunkt angående temaet, og til slutt fått noen særdeles negative tilbakemeldinger. De insisterte på den tydelig håpløse artikkelen før omskrivningen skulle stått, og den eneste årsaken jeg kunne tenke meg var siden den bedre konformerte med deres egoer.

“Just… GAWD!!”

Uansett, selv om jeg har en åpenbar bias etter den diskusjonen, og fra alle andre nettdiskusjoner hvor jeg mener at jeg hadde rett, vil jeg forsøke å diskutere personangrep - siden det uroer meg slik.

Jeg har lagt merke til en trend hvor folk tolker noe som et uhederlig personangrep kun når det blir brukt på en måte som ikke komplimenterer deres oppfatninger, og at anklager om personangrep har blitt tolerert selv om de er like ødeleggende for diskusjonen, om ikke verre, enn det som blir tolket som personangrep. Jeg føler derfor at vår forståelse av personangrep har ofte blitt tøyd for å passe folks agenda.

Overfladiske oppfatninger av personer tror jeg er noe man gjerne orienterer seg etter for å vurdere troverdigheten til et utsagn når man mangler inngående kunnskap, og kan faktisk være ganske nyttige slik - for hvorfor skulle man ikke ta i betraktning et langvarig mønster av løgn om man skulle oppdage et?

Det er selvfølgelig diskuterbart hvorvidt noe bør påvirke troverdigheten til en person.

Noe ganske annet løgn, men som kan ha lignende følger, er tankefeil. Dette er lite holdbar resonnering som kan virke overtalende for dem som ikke gjenkjenner den, og kan bli brukt til å misvise andre både bevisst og ubevisst.

Det vil kanskje kunne regnes som et personangrep å gjøre andre lesere oppmerksomme på slik gjentatt atferd for at de lettere skal kunne gjenkjenne og motarbeide den, selv om det har en praktisk hensikt. Så jeg må si, at enten er jeg uenig i at dette er personangrep, eller at personangrep er fullstendig negativt. Etter min mening er ødeleggende personangrep hovedsakelig ydmykelse av personer eller avfeiing av personers meninger med dårlige begrunnelser.

Nå for en uavhengig bedømmelse av hva personangrep egentlig er. Jeg velger engelskspråklig Wikipedia - wikipedia har noen fine retningslinjer for hvordan man diskuterer på diskusjonssidene deres for en mest mulig sannhetssøkende diskusjon, kalt “Wikikette”.

Lenke

Engelskspråklig Wikipedia forbyr personangrep overalt på Wikipedia, og beskriver det svært negativt. Imidlertid regner Wikipedia ikke kritikk mot personers fremgangsmåte på Wikipedia som personangrep, så lenge det er gjort i en passende omstendighet - noe som jeg erkjenner at (”)personangrepet(”) mitt neppe var gjort i.

Til slutt en advarsel til oss alle:

“Accusing someone without justification of making personal attacks is also considered a form of personal attack”

Wikipedia viser også til andre grunner til å være forsiktig med å anklage andre for personangrep - man skal visst nemlig ha et litt tøft skinn om deltar i sannhetssøkende nettdiskusjoner.

Ivar T Jarlsby
June 6, 2009

Mine hovedbudskap angående GF/CF

I de tidligere diskusjonene om gluten- og kaseinfri diett følte jeg aldri at jeg klarte å få de andre partene til å forstå de grunnleggende budskapene mine, så kanskje det kan være en idé å oppsummere dem.

Som en person med Asperger syndrom som fikk antydet proteinintoleranse mot kasein gjennom en urinanalyse, har jeg tidligere gått på kaseinfri diett, men valgte å slutte dietten blant annet siden jeg fikk mer innsikt i forskningen og kulturen bak den. Jeg har følt at mange som har fortalt om gluten- og kaseinfri diett, som ofte selv praktiserer dietten, har kompromissløst forsøkt å gi et forherliget bilde av dietten, og har dermed unnlatt å nevne betydelige detaljer som personer som vil vurdere dietten burde fått vite. Dette preger hvilke budskap jeg ønsker å formidle.

Mine tre hovedbudskap

1. Nyere forskning har vist at urinanalyser som sies å måle utskillelse av opioide peptider i urin ikke kan avgjøre virkningen av gluten- og kaseinfri diett. Mer sammensatte teknikker har nemlig avvist tilstedeværelse av opioide peptider selv når væskekromatografi alene, som er vidt brukt, har antydet det. Se artikkelen på Medical News Today og forskningsrapporten til Cass et al fra 2008 - som er gratis tilgjengelig på nett. Denne forskningen kan også ha svært stor betydning for hvordan man tolker tidligere forskning som har støttet idéer bak bruk av gluten- og kaseinfri diett.

Mange artikler som til nå er skrevet om gluten- og kaseinfri diett nevner ikke dette, og jeg mener at det er uærlig la det fortsette.

2. Det blir skrevet mye rundt gluten- og kaseinfri diett som det etter alt å dømme ikke finnes god dokumentasjon for. Hva slags dokumentasjon som blir vist til er ofte personlige beretninger. Anekdoter, som her vil si observasjoner utenfor kontrollerte forsøk, regnes ikke for særlig pålitelige i konvensjonell vitenskap. Det er mulig at foreldre tillegger dietten ære for utvikling barnet deres ville gjort også uten dietten - noe som gir en mulig forklaring på de mest dramatiske beretningene om forbedringer på diett. Det finnes mange former for observasjonsbias.

“All I’m saying is that your experiences may have been wrongly interpreted.”

Millward et al fant i 2008 kun to undersøkelser gjort på virkningene av gluten- og kaseinfri diett blant autistiske barn som tilfredstilte kravene deres - en av Knivsberg et al som fant positiv virkning blant noen av deltakerne, og en av Elder et al hvor forskerne ikke fant noen statistiske forskjeller mellom diettgruppen og kontrollgruppen. Millward et al anerkjente at gluten- og kaseinfri diett var vidt brukt, men konkluderte at flere forsøk av høy kvalitet er nødvendig før man kan avgjøre virkningene av gluten- og kaseinfri diett. Hele rapporten er tilgjengelig gratis på nett - lenke

3. Gluten- og kaseinfri diett har fått mye av populariteten sin gjennom en internasjonal kultur som er kontroversiell, og ikke uten grunn. Mye av denne kulturen er faktisk hva mange kjenner som “antivaksinasjonsbevegelsen” - imidlertid vil de heller kalle seg selv vaksinekritiske. Denne kulturen viser en dobbeltmoral når de krever ufattelige bevis for at vaksiner ikke forårsaker autisme, samtidig som de markedsfører en rekke behandlinger som mangler noen som helst skikkelig forskning bak seg - verken for effekt eller sikkerhet. For å underbygge at dette er en kontroversiell kultur lenker jeg til denne artikkelen:

“The Great Autism Rip-off”

Jeg oppfatter denne kulturen som svært usunn, og er tydeligvis ikke alene når den flere ganger blir nevnt sammen med fornektelsesbevegelser. Det er for meg ganske urovekkende at autismerelaterte miljøer i Norge, som Norsk proteinintoleranseforening og Vår Vei, flørter med denne bevegelsen.

Personer på det autistiske spekteret har gjennom de siste 50 årene opplevd mange former for pseudovitenskap som har hatt svært aktive bevegelser bak seg - idéen om kjøleskapsmødre, atferdsterapi med bruk av elektrosjokk og fysiske straffemetoder, og Facilitated Communication. Dette tyder på at det lenge har eksistert en kultur som bestemt ikke vil respektere vitenskapelig standard ved autisme, men heller strategisk appellere med ideer som resonerer sterkere med folks personlige følelser enn vitenskap. Personer på det autistiske spekteret, som ofte har vanskeligheter med å uttrykke deres ønsker, har flere ganger blitt ofre for dette.

Michelle Dawson er en autistisk forsker som har satt for seg sin sak som bedre etisk og vitenskapelig standard ved behandling av autister. Hennes slagord er:

“Autistics Deserve Better”

Ivar T Jarlsby
June 2, 2009

Tilbake

Nå har jeg ikke blogget på en stund. Jeg tror jeg hadde behov for litt avstand, spesielt siden nettdiskusjonene om gluten- og kaseinfri diett som pågikk på bloggen, en annen blogg, og et forum. De var igrunnen ganske repetive, gikk i sirkler… and just made me mad.

Med ettertanke fra tidligere diskusjoner vil jeg antakeligvis etter en tid endre utseendet på denne bloggen, for å markere en endring - jeg liker slikt. Utseendet jeg forestiller meg tror jeg er ganske originalt - smal boks for innlegg, mens menyene vises når man muser over et område.

Tidligere har jeg forsøkt å lage en horisontal blogg - lenke