Godt nyttår!

Uansett, gjennom forummiljøet på Autismesiden.no har jeg fått greie på et innlegg på Aftenposten.no med tittelen ‘Gift tillatt i vaksiner‘. Innlegget er interessant siden det viser et par kjente myter som er fremmet av antivaksinasjonsbevegelsen.

Innlegget begynner med “Det er trolig at kvikksølveksponering kan føre til nevrologiske lidelser. Likevel tillater vi bruk av thimerosal, et kvikksølvholdig middel, i vaksiner.” Jeg vet ikke sikkert hvilke nevrologiske tilstander han tenker på, eller hvorfor han mener at kvikksølveksponering kan så trolig føre til dem, men jeg skulle gjerne visst og kanskje utfordret han på det.

Ved å ha i begynnelsen bemerket at thimerosal, kjent som thiomersal etter britisk staving, er kvikksølvholdig, fortsetter han uten å nevne at formen for kvikksølv som inngår i thiomersal er etylkvikksølv - ikke det langt mer naturlige og samtidig farligere metylkvikksølv. Hvis du sammenligner etanol og metanol så ser du at dette kanskje kan være av betydning.

I neste avsnitt snakker Kjell Døving om en studie i New Zealand som visstnok har funnet mindre kvikksølv i autistiske barns hår enn i kontrollgrupper. Han sier ikke direkte hvilken studie det er, men jeg gjenkjenner den fra beskrivelsen som den som er utført av blant annet DAN!-entusiast Amy Holmes. Michael Fitzpatrick beskriver i Defeating Autism: A Damaging Delusion denne studien og gode grunner til å være skeptisk til den:

Tredje, fjerde og femte grunn får dere kjøpe boken for å finne ut, men her er den sjette:

Så altså, det gjenstår å se en god begrunnelse for å tro at autistiske har en nedsatt evne til å skille ut tungmetaller som kvikksølv.

Igjen tilbake til Kjell Døving:

Denne “store undersøkelsen” er rapporert av tre forfattere - Young (som jeg ikke aner hvem er), og far-og-sønn teamet Mark og David Geier. I motsetning til å oppsøke 278,624 familier brukte undersøkelsen en databank tilrettelagt for forskning, antakeligvis med bruk av dataprogrammer ment for å behandle større mengder informasjon. Mark og David Geier er noen spesielt kontroversielle personer, man kan antakeligvis få et innblikk i hvorfor fra Autism Diva her:

http://autismdiva.blogspot.com/2005/06/geiers.html

Uten å ha fordypet meg mer om studien så får jeg definitivt et inntrykk av at den er tvilsom. Samtidig har hele 8 andre studier også funnet at autisme har fått stadig mer diagnose også etter at thiomersal har vært fjernet fra barnevaksiner i forskjellige land - man kan lese om det på denne Wikipediaartikkelen og dens referanser.

Det er god grunn til å tro at mer diagnose av autisme betyr nettopp kun mer diagnose, nødvendigvis ikke mer autisme.

Døving går så over til utlede en av de mest seiglivede antivaksinasjonsmytene trass all motstridene informasjon:

Først og fremst - Amish-folket vaksinerer. Dette er nok en gang en beskrivelse av en tvilsom studie utført av antivaksinasjonsaktivisten Dan Olmsted. Gjennom en artikkel skrevet av Autism News Beat får vi Dr. Kevin Strauss synspunkt på Olmsteds konklusjoner. Strauss driver en barneklinikk der mange amiske barn med autistisk atferd er innom.

Jeg er usikker på om Kjell Døving har hatt en agenda eller om han bare er en som burde visst bedre. Det er en kraftig bølge feilinformasjon som kommer gjennom antivaksinasjonsbevegelsen, som jeg ser har vært med på å forme media på mange områder. Så forsåvidt kan det kanskje være lett å være offer selv med den mest imponerende intelligens og utdannelse.

Forslag til forbedring av informasjon i dette innlegget er satt pris på.

…

Oppdatering!

Statens legemiddelverk har nå svart Døving med tilbakevisninger om at thiomersal, visstnok kjent som tiomersal etter norsk staving, finnes i dagens norske vaksiner. Jeg ante det, men ville ikke gi noen antakelser om det.

Nå har jeg endelig fått lest boken Defeating Autism: A Damaging Delusion, skrevet av Michael Fitzpatrick. Jeg ønsket boken til Jul siden jeg ville å ha en smule mer peiling på den kulturen i enkelte deler av autismemiljøet - som mener at vaksiner skal på en eller annen måte ha bidratt til barns utvikling av autisme, og som oppsøker spesielle ukonvensjonelle fremgangsmåter for behandling som igjen ofte baserer seg på kontroversielle årsakshypoteser for autisme.

Når jeg har prøvd å fordype meg i dette temaet tidligere, gjennom nettet, så er det mange ting i boken som jeg gjenkjenner - faktisk beskrivelser av hendelser i media som jeg også har bevitnet. Boken har likevel gitt meg et større perspektiv rundt temaet som Michael Fitzpatrick har vært i en bra posisjon til å gi.

Michael Fitzpatrick har en sønn med autisme, og forteller litt om sine personlige erfaringer i begynnelsen av boken. Samtidig så er Fitzpatrick også en lege og har personlig bevitnet forskjellige familieliv med autisme gjennom yrket. En tid etter at Wakefield-studien kom ut i 1998, som økte skepsisen mot MMR-vaksinen i Storbritannia, bevitnet han også innleggelser på grunn av meslinger.

En ting som slår meg, er at han artikulerer seg svært godt. Asbjørn Dyrendal har bemerket at Paul Offits boklige kritikk av påstandene om at vaksiner kan forårsake autisme, Autism’s False Prophets, er svært lettlest. Sammenlignet med boken til Fitzpatrick så sier jeg meg definitivt enig - selv om jeg regner meg som ganske god i engelsk, og tenker faktisk ofte med engelsk, var det en god del beskrivende ord som jeg ikke gjenkjente i det hele tatt. Måten hans virker samtidig veldig profesjonell og selvsikker.

Før jeg hadde fått boken hans, leste jeg et essay av Fitzpatrick hvor han sammenligner ‘warrior mom’ kulturen blant foreldre som klandrer vaksiner for deres barns autisme og oppsøker såkalte Defeat Autism Now!-leger, og ideen om ‘kjøleskapsmødre’ som var populær i statene på 50-60-tallet. Hva han faktisk kommer frem til er at de to konseptene ikke er så ulike som noen vil ha det til. Følelseslivet til mange slike foreldre er et av temaene han diskuterer i boken, og jeg antar at det er det som har angitt tittelen.

Han beskriver Defeat Autism Now! (DAN!) samfunnet og relaterte miljøer i detalj - hvordan ulike folk har blitt DAN-leger, hvilke strategier de har brukt, og avdekker store selvmotsigelser i bevegelsen som jeg føler meg flau for å ikke tidligere ha tenkt over:

Its supporters are strident in their demands for trials of safety of vaccines - and every one of the large number of studies produced that fails to show a link with autism is subjected to merciless criticism. Yet, though it seems that the largest-scale and most rigorously conducted trial of vaccine safety would fail to satisfy their rigorous standards, when it comes to biomedical treatments they reject any suggestion that these should be subjected to proper evaluation.

(side 72)

Han gjennomgår også de mest omtalte behandlingsmåtene markedsført av biomedsamfunnet - blant annet gluten- og kaseinfri diett og hvilken sterk placebo-effekt denne dietten kan ha, samt langt mer ekstreme tiltak. Boken gir meg definitivt et bedre ståsted til å forstå det fargerike mangfoldet av behandlinger presentert av grupper som DAN!, og kunne si litt om det.

Fitzpatrick går innom ganske mange emner rundt autisme og populære påstander som nødvendigvis ikke er så sterkt knyttet opp mot den røde tråden i boken, men som antakeligvis hjelper leseren med å sette ting i perspektiv. Han forteller f.eks. om hvordan psykiatriske diagnoser har gått over fra å være et rent stigmastempel til å være noe foreldre har gjort alt for å oppleve tilbudene for, og hvordan populære råd om diett og miljøbekymringer kan ha bakgrunn i enkeltes fremmedfrykt for den moderne tilværelsen.

Kevin Leitch har skrevet at han mener at boken er veldig “autistvennlig” - Det er åpenbart at Fitzpatrick sympatiserer en hel masse med den autistiske rettighetsbevegelsen og ideen om nevromangfold, som er nevnt og beskrevet flere ganger gjennom boken. Dette er samtidig som han viser legitime bekymringer rundt det som har oppmuntret og kommet med denne kulturen. Det handler blant annet om en balanse mellom nedsettende veldedighetspropaganda og forskjønning av autisme, og faren for at tilstander på det autistiske spekteret skal bli motediagnoser - Jeg antar at det kan lett bli trøbbel av å se for mye i konseptet som er autisme, derfor foretrekker jeg personlig å se på det som noe nøytralt.

Alt i alt en bok som jeg definitivt vil anbefale til dem som vurderer å utforske ukonvensjonelle behandlingsformer for autistiske.

Denne nettsiden er i grunnen en ny start for en blogg jeg har holdt på med over en lengre tid, som sist har befunnet seg på et sub-domene av Heliohost - link.

Jeg vil takke min onkel og mormor for denne julegaven, som jeg tror jeg vil ha stor glede av.

Sist A-spies HQ Norway skiftet tilholdsted ble også alt det gamle innholdet flyttet over til det nye, men ettersom bloggen denne gangen er under et domene med etternavnet mitt føler jeg for en ny start - et nytt utseende og nytt innhold. Utseende har jeg forresten lagd selv og jeg vil antakeligvis bygge på det etterhvert.

De som vet en del om Asperger syndrom har muligens en anelse om hvorden tittelen på bloggen min er ment. “Aspies” er slang for personer med Aspergers eller høytfungerende autisme, og “A-spies HQ” betyr “A spionenes hovedkvarter.” Siden jeg ønsker at de utlendingene som jeg diskuterer med på nett skal forstå hvilken nasjonalitet jeg er av når de ser bloggen min, så er det jo selvfølgelig det norske A-spionhovedkvarteret det er snakk om.

Tidligere har jeg blogget mye rundt om autisme - Aspergers er jo på det autistiske spekteret, selv om jeg nok ikke møter alle de samme utfordringene som andre med tilstander på det autistiske spekteret. De mange svært ulike menneskene, som har autisme eller har et forhold til autisme, er ofte det som for meg er spesielt interessant.

I det siste har jeg også fordypet meg rundt noen populære uortodokse behandlingsmåter for autistiske som jeg anser som tvilsomme, og har engasjert meg til å oppsøke det norske skeptikermiljøet på nett. En av de siste innleggene mine handlet faktisk om min skepsis til en anbefaling av melkefridiett som jeg har blitt gitt av en gruppe kalt NeuroZym. Nå har jeg også til Jul fått boken Defeating Autism: A Damaging Delusion, som handler nettopp om slike fremgangsmåter. Jeg har lovet skeptikeren Asbjørn Dyrendal, som blogger på Skepsis Blog, å skrive om boken på denne bloggen.

Jeg håper det kan bli interesse for bloggen min.

3-7-09 - Registrerer bloggen på Bloggurat.

Jeg har plassert min blogg i Stavanger på bloggportalen Bloggurat.