For en tid siden ble jeg anklaget for personangrep på denne bloggen. Jeg var ihvertfall bitter etter at jeg hadde brukt tid og krefter på å omskrive en Wikipediaartikkel, svart kritikk fra folk som hadde et bestemt standpunkt angående temaet, og til slutt fått noen særdeles negative tilbakemeldinger. De insisterte på den tydelig håpløse artikkelen før omskrivningen skulle stått, og den eneste årsaken jeg kunne tenke meg var siden den bedre konformerte med deres egoer.

“Just… GAWD!!”

Uansett, selv om jeg har en åpenbar bias etter den diskusjonen, og fra alle andre nettdiskusjoner hvor jeg mener at jeg hadde rett, vil jeg forsøke å diskutere personangrep - siden det uroer meg slik.

Jeg har lagt merke til en trend hvor folk tolker noe som et uhederlig personangrep kun når det blir brukt på en måte som ikke komplimenterer deres oppfatninger, og at anklager om personangrep har blitt tolerert selv om de er like ødeleggende for diskusjonen, om ikke verre, enn det som blir tolket som personangrep. Jeg føler derfor at vår forståelse av personangrep har ofte blitt tøyd for å passe folks agenda.

Overfladiske oppfatninger av personer tror jeg er noe man gjerne orienterer seg etter for å vurdere troverdigheten til et utsagn når man mangler inngående kunnskap, og kan faktisk være ganske nyttige slik - for hvorfor skulle man ikke ta i betraktning et langvarig mønster av løgn om man skulle oppdage et?

Det er selvfølgelig diskuterbart hvorvidt noe bør påvirke troverdigheten til en person.

Noe ganske annet løgn, men som kan ha lignende følger, er tankefeil. Dette er lite holdbar resonnering som kan virke overtalende for dem som ikke gjenkjenner den, og kan bli brukt til å misvise andre både bevisst og ubevisst.

Det vil kanskje kunne regnes som et personangrep å gjøre andre lesere oppmerksomme på slik gjentatt atferd for at de lettere skal kunne gjenkjenne og motarbeide den, selv om det har en praktisk hensikt. Så jeg må si, at enten er jeg uenig i at dette er personangrep, eller at personangrep er fullstendig negativt. Etter min mening er ødeleggende personangrep hovedsakelig ydmykelse av personer eller avfeiing av personers meninger med dårlige begrunnelser.

Nå for en uavhengig bedømmelse av hva personangrep egentlig er. Jeg velger engelskspråklig Wikipedia - wikipedia har noen fine retningslinjer for hvordan man diskuterer på diskusjonssidene deres for en mest mulig sannhetssøkende diskusjon, kalt “Wikikette”.

Lenke

Engelskspråklig Wikipedia forbyr personangrep overalt på Wikipedia, og beskriver det svært negativt. Imidlertid regner Wikipedia ikke kritikk mot personers fremgangsmåte på Wikipedia som personangrep, så lenge det er gjort i en passende omstendighet - noe som jeg erkjenner at (”)personangrepet(”) mitt neppe var gjort i.

Til slutt en advarsel til oss alle:

“Accusing someone without justification of making personal attacks is also considered a form of personal attack”

Wikipedia viser også til andre grunner til å være forsiktig med å anklage andre for personangrep - man skal visst nemlig ha et litt tøft skinn om deltar i sannhetssøkende nettdiskusjoner.

Dette innlegget skrev jeg mens jeg var uten Internett-tilgang i påskeferien.

Mens jeg har utviklet meg mer kritisk til informasjon rundt gluten- og kaseinfri diett i Norge, har bloggen min begynt å se mer ut som en skeptikerblogg, samtidig som jeg prøver å informere om autisme og rettigheter. Etter at jeg til Jul fikk denne nettaddressen med mitt fulle navn, har jeg kanskje blitt mer tilbakeholden i forhold til mine personlige erfaringer, som jeg kunne tatt utgangspunkt i når jeg skrev innlegg om det å leve på det autistiske spekteret. Jeg vil likevel skrive en del om mine opplevelser som en person med diagnosen Asperger syndrom, men lesere må kanskje vente at bilde jeg gir av mitt liv er mer idyllisert enn det en blogger under et pseudonym ville vist.

En skeptikerblogg som også blogger om autisme, har imidelrtid mye å ta fatt i. Autisme står som kjent sentralt ved temaet antivaksinasjon og en rekke alternativmedisinske fremgangsmåter, uten at jeg har noe offisielt standpunkt til dem alle - ennå. Kritisk tenkning er også noe som interesserer meg, så jeg følger en god del med på andre skeptikerblogger. Én skeptikerblogg som jeg har vært innom er Unfiltered Perception, som til trass for tittelen er skrevet på norsk. Gunnar Tjomlid av denne bloggen har lenge vært kritisk til markedsføringen av Vitaepro, som jeg forresten ikke har noe offisielt standpunkt til, men jeg har stor sans for en YouTube-video som var lagt inn på bloggen om det å ha et åpent sinn:

Relevant denne videoen er kunnskap om diskusjon og hvordan argumentere. I diskusjon er det nyttig både for lesere og for deltakere å kunne gjenkjenne lite holdbare resonnement, og det finnes en rekke uttrykk for mange kjente typer resonnement av dette slaget. Jeg vil under gå gjennom et par kjente.

I stykket Erasmus Montanus, av Ludvig Holdberg, argumenterte den lokale presten for at jorden var flat med at dette var oppfatningen til folk flest i bygda. Ad Populum brukes om det å hevde at en oppfatning er riktig på grunnlag av at flere personer holder ved den.

Da Ole var fem spiste han av et eple, uten å legge merke til at det var dekket av rød veggmaling. Han døde - 73 år senere. Post hoc ergo propter hoc brukes om resonnement hvor man hevder årsakssammenheng på grunnlag av at en omstendighet ble etterfulgt av en hendelse. Ofte finnes det mer naturlige forklaringer for hendelsen, som nødvendigvis ikke er åpenbare om man selv ikke har god innsikt i omstendighetene.

Ad Hominem brukes om det å, fremfor å addressere poengene til dem man er uenige i, diskutere personene som har kommet med poengene. Dette kan innebære ufine personangrep og har svært ofte ingen betydning i forhold til gyldigheten til poengene andre har kommet med.

Ad Lapidem brukes om det å hevde at poengene til dem man er uenige i er ugyldige uten å begrunne en slik påstand, og kan som ved Ad Hominem innebære ufine kommentarer.

Patos brukes om å appellere til tilskueres følelser, mens logos brukes om å appellere til fornuft. Ofte vil man se svært følelsesladde innlegg som omtaler “tusenvis på tusenvis” av mennesker som har opplevd det og det og det. Slike innleg kan virke veldig overtalende, men det er ingen garanti for at budskapet er fornuftig.

“Straw man argument” er et engelsk uttrykk (de andre var latinske) for når man feilaktig gjengir en annens standpunkt, gjerne overdriver det, for å få standpunktet til å virke mer ugyldig eller for å trekke inn usaklige poeng som i seg selv kan virke gyldige.

“The Galileo Gambit” er et nokså nytt uttrykk som antakeligvis har fått populariteten sin gjennom skeptikerblogger. Uttrykket brukes om når man argumenterer for at en oppfatning er bra på grunnlag av det er nytenkende og pionerende, og at kritikk kun er motreaksjoner mot en ny kommende era innen feltet. I motsetning til mange som bruker slik argumentasjon, hadde Galileo Galilei klare bevis for at det geosentriske verdensbilde ikke var en holdbar oppfatning.

Flere kan man utforske her på engelsk Wikipedia.