Etter å ha begynt med Dvorak og fordypet meg rundt tastaturoppsett, har jeg funnet ut at jeg med et modifisert tastaturoppsett lettere kan få tilgang til tegn som ofte er mer korrekte i både norsk og engelsk typografi enn de lettere tilgjengelige tegnene på et standard QWERTY-oppsett.

Som jeg nevnte i et tidligere innlegg har jeg oppdaget at sjevroner:

«»

er mer korrekte anførselstegn på norsk enn de mer tilgjengelige doble apostrofene:

"

Dette kunne jeg vært fullt klar over på forhånd hvis jeg bare hadde lest mer i aviser – hvor sjevroner tilsynelatende brukes i alle artikler.

En annen ting jeg nylig har oppdaget er at man ved tankestrek skal bruke et lengre tegn (–, en dash) enn det vanlige binde- og minustegnet (-). På engelsk skal man også bruke en enda lengre tankestrek kalt em dash (—). Tydeligheten til det visuelle skillet mellom disse tegnene er avhengig av hvilken skrifttype man benytter – når jeg nå f.eks. skriver dette i Courier New i Notepad er ikke skillet spesielt tydelig ettersom alle tegn i Courier New skal ta like stor plass, mens skillet er tydeligere i f.eks. Arial eller Times New Roman hvor det ikke er tilfellet.

Disse tegnene, og andre, kan jeg legge til i mitt tastaturoppsett ved hjelp av programmet Microsoft Keyboard Layout Creator. Mange benytter seg heller av macroer i Microsoft Word for å oppnå disse tegnene, men det er nødvendigvis ikke like effektivt som å faktisk legge til tegnene på tastaturet – og dermed også få tilgang til dem utenfor Word.

Som jeg nevnte tidligere kan man få opp et virtuelt tastatur ved å trykke U mens man holder Windowstasten (mellom ctrl- og alttasten).

En ressurs for rettskrivning og typografi er Korrekturavdelingen.

Jeg har ikke fulgt med særlig på nyhetene i forhold til vaksiner og svineinfluensa i det siste, men ser at det ihvertfall er mye fryktspredning i forhold til vaksinen. Det er blant annet bekymringer rundt tiomersal i vaksinen, hvilkens myter jeg har blogget om tidligere.

Jeg vil ikke kommentere videre utenom å si at det er typisk at frykt for noe som tiomersal muterer ettersom mer forskning avkrefter stadig flere årsakshypoteser som involvere det - ved at for eksempel fryktspredere heller sier at det forårsaker noe annet enn autisme, at autisme forårsakes av kvikksølv fra andre kilder, eller at autisme forårsakes av noe annet i vaksinen.

Det er antakeligvis også langt enklere å fremme slik frykt i land hvor troverdigheten til den slags frykt ennå ikke har hatt en lang historie med nederlag - som i den engelskspråklige verden.

Som sagt, jeg vil ikke kommentere videre de påstandene som florerer i Norge, men hvis du vil se skeptisk respons til den fryktspredningen for vaksinen som foregår i den engelskspråklige verden kan du besøke blogger som Respectful Insolence og Science-based medicine, skrevet av medisinsk profesjonelle.

Nå har jeg en meget god grunn til å skrive mer på bloggen - og det er at jeg har skiftet over til Dvorak, tastaturoppsettet som er designet for tillate høyere skrivehastigheter og mindre slit på hendene. Før jeg eventuelt når noen imponerende hastighet med tastaturet trenger jeg naturligvis en god del øvelse.

Jeg har, uten å ha nevnt det i de siste innleggene, begynt på et datastudium. Derfor tenkte jeg å benytte meg av norsk programmererversjonen av Dvorak laget av Ronald Kaufmann. Det er noe forvirrende uten noen kronologisk tallfølge, men stilig er det at jeg lettere kan skrive sjevroner («»), som faktisk er mer korrekt på norsk enn doble apostrofer(””) - se Wikipedia om anførselstegn.

Uten å omdekorere tastaturet har jeg benyttet meg av verktøybehandling i Windows - som er tilgjengelig ved å holde Windowsknappen inne og trykke på U. Det gir meg oversikt over tastene i tastaturoppsettet.

Måten jeg ble introdusert for Dvorak var gjennom en IRC-kanal med en hel mengde datainteresserte autister. Der har jeg møtt en nederlandsk Dvorak-bruker ved navn Gerrit, som også tipset meg om denne siden hvor man kan øve seg på Dvorak.

Jeg har nå gitt denne bloggen et veldig eksperimentelt nytt utseende. Bakgrunnsbildet er fra Mandelbrotmengden og er tatt med programmet ChaosPro. Jeg var bestemt på lage et slankt og tildels enkelt utseende. Allerede har jeg fått kommentarer om at det er vanskelig å lese med det gjennomsiktige tekstområde - selv om “gjennomsiktigheten” er en modifisering av bakgrunnen gjort uskarpt (og mørkere).

Dessverre har jeg ikke kommet så langt som å sette inn kommenteringsskjema ;-p

Addendum: Da var kommenteringsskjemaet i boks. Let the whining begin!

Bedre kjent med hurtigtaster

I det siste har jeg eksperimentert en del med OpenSource-verktøyet AutoHotKey, Windows-hurtigtaster og Google Chrome. Begeistringen i det siste har endret måten jeg bruker PC’en min dramatisk - et skjermbilde:

lenke

Med AHK-verktøyet kan jeg gjøre vinduer gjennomsiktige med hurtigtaster. Jeg kan også tvinge vinduer, som notepadvinduet i skjermbildet, til å holde seg over andre vinduer selv om jeg klikker på nettleseren bak - bruker det av og til når jeg skriver og gjør research samtidig.

Nettleseren Google Chrome har utviklet seg mye siden den først ble kjent. I dag er det lett for folk flest å endre utseende til nettleseren gjennom bl.a. det offisielle temagalleriet med enkle klikk. Hvis man bruker Developer-versjonen av chrome kan man også nå innstallere programtillegg fra nettsider som Chrome Extensions.

Såvidt jeg vet mangler dessverre Chrome en måte å sette hurtigtaster til bokmerker, og bookmarklets. Det problemet har jeg kommet meg rundt ved hjelp av AutoHotKey - ved å få AHK til å kontrollere musen og klikke på det ønskede bokmerket gjennom en hurtigtast. Slik kjører jeg en bookmarklet som skaper en skarp kontrast på nettsider med svart bakgrunn og hvit tekst - som gjør dem enklere å lese når nettleservinduet er gjennomsiktig og samtidig følge med på chatten i vinduet bak.

Jeg har utviklet et tidsfordriv i forhold til PC-spill, men kanskje ikke et spesielt vanlig tidsfordriv i forhold til spill med tanke på at jeg hverken bruker penger på det eller fullstendtig gjennomfører noen spill. Jeg liker å forestille meg spill som jeg gjerne ville spillt, mens spillene jeg finner klarer sjeldent å holde oppmerksomheten min for særlig lenge - det de gir meg er først og fremst idéer til hvordan spill jeg forestiller meg kunne vært. I dette innlegget ønsker jeg å beskrive en del spillopplevelser fra det siste.

Anarchy Online er et norskprodusert science-fiction MMORPG (World of Warcraft-type flerspiller spill). Første gangen jeg prøvde spillet fikk jeg et turn-off av det sterile strandområdet i begynnelsen av spillet og de uvante kontrollene, men senere har jeg blitt litt mer fascinert av spillet etter å ha lest bakgrunnshistorien til science-fictionuniverset. Den norske forfatteren, som skriver ganske bra engelsk, spiller imidlertid veldig mye på sex.

Spillet tar sted nærmere år 30 000 etter kristus - en viktig detalj er at rundt 8 000 år av disse består av en tid hvor mennesker lever som primitive nomader, en tid som visstnok vil starte om ikke så altfor lenge… Fortellingen spiller også mye på idéen om udødelighet, og én av figurene i fortellingen følger vi faktisk med fra det russiske Sovietunionen før slutten av andre verdenskrig helt til slutten av bakgrunnshistorien.

Når jeg gikk dypere inn i spillverdenen fant jeg langt mer estetiske områder, men jeg følte det ellers ikke spesielt innholdsrikt og derfor mistet jeg oppmerksomheten. Selvfølgelig ville jeg funnet mer om jeg hadde gitt det mer tid, og kanskje betalt for tilleggspakkene og muligheten til å kjøre eller fly et fartøy, men dessverre har jeg ikke en slik oppmerksomhetsvidde når det finnes nærmest uendelig mange andre PC-spill.

MUD-spill regnes ofte som forløperne til MMORPG-spill. MUD står for “multi-user dungeon” og er tekstbaserte RPG-spill - det vil si at man kommuniserer med en spillserver med tekst, og gjennom serveren kan man også møte andre spillere. Typisk i de fleste MUD-spill er at man kan bevege seg nord ved å skrive “n” til serveren, sør ved og skrive “s”, vest ved å skrive “w” og øst ved å skrive “e”. Når man beveger seg får man gjerne beskrivelsen av det nye området man kommer inn i. Andre meldinger til serveren kan få figuren din til å begynne å kjempe mot monstre eller andre spilleres figurer.

Så… hvordan i all verden kan spill som ikke har noen fargesprakende bilder i det hele tatt holde min oppmerksomhet?

Vel, av og til foretrekker jeg rett og slett mine egne visuelle forestillinger framfor andres. Dessuten virket det litt interessant å utforske spillverdener som var rundt like gamle, eller eldre, enn meg selv. Jeg har fått inntrykket av at ny fiksjon er, med sjeldne unntak, overfladisk og lite gjennomført, i motsetning til den ofte mer innovative eldre fiksjonen som jo også ofte har satt tonen til mye av den senere fiksjonen.

MUD-spillet som jeg utforsker nå er også basert på Frank Herberts science-fictionroman fra 1968, Dune - som jeg har viss interesse for nå for tiden, uten å ha lagt hånd på den første boken i trilogien ennå. TopMudSites.com tidfester opprinnelsen til DuneMUD til 1992, og jeg har valgt å stige i anseelse i Bene Tleilax-klanen i spillet - en gruppe som spesialiserer i genetikk, kloning, formskiftning, spionasje og attentat. Bene Tleilax anses som avskumet i galaksen av andre grupper, men ettersom jeg elsker å spille snik i de fleste spill valgte jeg Bene Tleilax.

Jeg har ikke spesielt stor tro på at jeg vil være trofast mot DuneMUD heller, men et spill som jeg har tidsfordrevet med i flere år… er Powder Game - det er rett og slett bare… spillet. Det kan jeg sitte timevis med mens jeg hører på musikk fra RadioBlogClub.com eller nettradio.

I skolesammenheng har jeg satt sammen en liten nettside om postmodernisme. Nettsiden skal fremføres, og det vil nok gå på muntlig-karakteren - det er meget eksperimentelt.

Noen har kanskje sett den korte dokumentarserien “Fornuftens fiender” med Richard Dawkings, på NRK2 om jeg ikke husker feil. I andre del av serien fikk man se Michael Fitzpatrick, og denne delen er tilgjengelig gjennom Skepsis Blog. I slutten av første episode klandret Dawkings den “postmodernistiske relativismen” for oppblomstringen av alternativ medisin i det vestlige samfunnet. Muligens kan nettsiden min være forklarende for hva han mente med det.

Man kan lage nettsider gratis på 000webhost.com, men domenet man får er et sub-domene - altså i dette tilfellet under domenet “comuv.com”.

Jeg vil herved registrere bloggen min på Bloggurat, og plasserer bloggen min i Stavanger, som viser seg til å kreve et nytt innlegg.